Bønnelivets velsignelser

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon

6. søndag i påsketiden, 22. mai 2022                                                                      

Prekentekst: Matteus 6, 7-13                                                   

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød,

og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Jesus var opptatt av at mennesker skulle se og oppleve hva det vil si å ha et rikt og tillitsfullt bønneliv. Derfor lærte han sine nærmeste hvordan de skulle be. Og han formulerte den bønnen som vi i dag opplever som en rikdom og en velsignelse, og som også er der som en hjelp og et mønster for den frie bønn. Det er Herrens bønn, «Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen–.» o.s.v., slik vi har den i Matt. 6.

  Jesus innleder med å si at det ikke er viktigst å ramse opp mange velformulerte ord og setninger. «For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.»

Bønnen er kalt et skattkammer, og denne er nettopp en slik rik skatt. Herrens bønn har vært en tilflukt for mennesker i alle tider, i glede, sorg og nød. Den har brakt velsignelse over dagen og livet. Den har stått der i sentrum ved de mange anledninger og situasjoner i menneskers liv.

  Herrens bønn er fullkommen, og er i overensstemmelse med Jesus vilje og sinnelag. Gud ønsker å ha denne åpne forbindelse med oss. Bønn fører oss inn i større avhengighet av Gud. Bønn er samfunn med Gud, samvær med Gud og samtale med Gud. Bønn er kristenlivets pulsslag og åndedrett. Derfor er bønnen så viktig for at det åndelige livet skal fungere rett og godt.

  Det fortelles at kong Gustav II Adolf alltid innledet sine oppdrag med bønn. Derfor kunne han også avslutte dagen med takk, ble det sagt om den gudfryktige kongen. Det er derfor viktig å minne hverandre ofte om betydningen av å leve i bønn. Bønnetjenesten må prioriteres, og det bør skje regelmessig. Stanley Jones sier om bønn, «Bønnen er den mest omtalte og den minst benyttede kraft i verden.» Har han rett i det? Det burde jo ikke være slik, når vi vet hvilke løfter som er knyttet til bønn. Bønnelivet og bønnetjenesten må derfor være aktiv og levende.

  C.H. Spurgeon ble spurt om han hadde endret sitt syn på bønnens makt, og svarte: «Bare på den måten at min tro på bønnens makt blir sterkere for hver dag.»

  «Ta tid til å bede, søk stillhet og ro. I Frelserens nærhet du alltid skal bo! – Ta tid til å bede, i nåden bli rik! Se meget på Jesus vil du bli ham lik!» (Anna Jonassen).