Kvinnen i templet

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen
Romjulssøndag, 27. desember, 2020

Prekentekst: Luk 2, 36 – 38

Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Anna Fanuelsdatter var en i den gruppen som ble kalt «de stille i landet».
            De var ikke mange og det var ikke noen organisert gruppe. Kanskje visste de ikke om hverandre heller? De ble liksom ikke regnet med. David sier noe om hvordan de ble vurdert i en av sine salmer: «For de taler ikke vennlig, men tenker ut svikefulle planer mot de stille i landet» (35, 20). Det er den eneste gangen det uttrykket brukes i Bibelen. Hvem var de, det være seg på Davids tid og på den tida da Jesus ble født?
            De var et uformelt fellesskap som hadde dette til felles: De ventet på Messias.
            Hvem var blant disse stille? Man har tenkt at foreldrene til Døperen Johannes hørte med til denne gruppen. Man har også tenkt at Josef og Maria gjorde det. Og så disse to som dukket opp i templet da Jesus ble båret inn i det: Gamle Simon og gamle Anna. Simon som hadde fått et løfte om at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens salvede, og så Anna som «forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag». Visste de om hverandre? Visste de på forhånd at «i dag skjer det»; «i dag viser han seg»?
            Vi aner bare noen få av hvem «de stille i landet» var, men de må ha vært flere. Gamle Anna ble en budbærer for denne gruppen; Lukas forteller at «hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem». Men Anna var noe mer enn en from, gammel kvinne som brukte all sin tid i bønn. Hun var en profet, forteller Lukas.
            Både i det gamle og det nye testamente kan vi lese om kvinnelige profeter. Anna var ikke en profet som sto fram i store forsamlinger, som refset folket og utfordret myndighetene. Hun levde i bønn, i en dialog med Herren, helt til den dagen hun fikk beskjed: - Nå, Anna! Nå er det du som skal vite! Dette barnet er han som er utvalgt til å være verdens Frelser.
            Og kvinnen i templet utførte sitt oppdrag!