På salighetens grunn

Av Ivar Gjerdi, diakon- pensjonist i Normisjon

Allehelgensdag, søndag 1. november 2020

Prekentekst: Matteus 5, 1-12

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det er Alle Helgenssøndag. Den er gitt oss til trøst og oppmuntring, men også til selvprøvelse og ransakelse. Bergprekenen er rettet til Guds barn, til dem som tror. Det er bare de som kan prises salig. Saligheten ligger ikke i egne opplevelser eller hva vi føler, men i hva vi skal få, nemlig Guds rike. Det dreier seg om Guds nåde, fred, trøst, og så himlenes rike.

Denne dagen er helt spesiell for de fleste. Vi er igjen blitt fylt av tanker og minner om de som har forlatt dette liv. Vi har alle noen av våre kjære og aller nærmeste som vi tenker på. Det er også knyttet mange spørsmål og hvorfor til denne dagen. Guds ord gir ikke svar på alt vi er opptatt av, knyttet til livet og evigheten.

 Men det finnes en forankring, noe å holde seg til, mens vi er på vei mot det evige. Vårt blikk og sinn vendes helt fram mot den dagen da Jesus er kommet igjen og har gjort alle ting nye. Da han i kraft av sin soning på Golgata kors har gjenopprettet all den skade synden har forårsaket. Da «riket er med solekår, til syne og tilstede, i evighetens gyllenår, med rett og fred og glede.» Så fint kan det skildres.

Johannes skildrer sin opplevelse: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper – «. (Åp 7,9).

Det er godt å kunne få vende blikket oppover og hjemover. Et kjent maleri fremstiller den store hvite flokk. En stille fred preger dem. Det er ingen tretthet, mismot, mas eller jag. Vi aner bare hva salighet er. Fullkommen lykke!

For noen kan ensomheten føles knugende og savnet av en kjær blir til smerte. Når gåtene og spørsmålene blir mange, da er det godt å få vende troens blikk mot Jesus, troens opphavsmann og fullender.

«På hans soningsverk jeg bygger. Blodet gjelder hver en stund. Han har fullført frelsesverket. Det er salighetens grunn.» Trygve Bjerkrheim.