Filip-metoden

Av: Anne Mari Schiager Topland, forfatter og pastor i Arendal Frikirke 

4. søndag i påsketiden, 12.mai, 2019

Prekentekst: Apg 8,26-39

En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden.

Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.» Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det er utfordrende med tanke på familien, miljøet, økonomi og i forhold til tidsbruk, å tenke på hvor mye jeg reiser i jobb nasjonalt og internasjonalt. Ofte har jeg sagt med et smil at det hadde vært praktisk om vi i kirkens tjeneste kunne ha fått bruke «Filip-metoden». I søndagens tekst blir han av Ånden bedt om å dra til veistykket mellom Jerusalem og Gaza, og når han har gjort oppdraget sitt der, blir han plutselig borte, og så siden sett i Asjdod, flere mil lenger borte. En overnaturlig reise som også var kjapp, enkel og billig.

Ved å lese hele Apostlenes gjerninger blir vi kjent med den virkelige Filip-metoden. Den er verken kjapp, enkel eller billig. Filips metode handler om et liv i godhet, overgivelse, vedholdende og langsiktig. Han ble tidlig valgt ut som diakon (Apg 6,2-5) fordi han hadde «godt ord på seg, og var fylt av Ånd og visdom».

Tjenesten hans var først og fremst praktisk godhet, omsorg for de som falt utenom. Han hadde et lyttende øre, ikke bare til mennesker, men også til Gud. Han brakte evangeliet til Samaria (Apg 4,8-14), og Ånden ber ham dra videre til veistykket mellom Jerusalem og Gaza, der han vandrer langsmed vognen til en reisende og lytter til hva han leser. Filip stiller interessert spørsmålet; «forstår du det du leser?» Og spørsmålet åpner opp for en samtale som leder den etiopiske hoffmannen til tro og dåp. Og med ham ble evangeliet brakt til Etiopia. 

Filips lyttende øre til mennesker og Gud, og villigheten til å gå en langsmed, tror jeg er bakgrunnen til at troen også ble levd på hjemmebane, og at barna fikk et forhold til Gud og til å tjene i hans rike. Etter mange år i tjenesten kan vi lese at hans fire døtre hadde profetisk gave (Apg 21,8-10), og dermed må ha blitt ansett av urkirken en signifikant tjeneste (1.Kor 12,28).

Ja, jeg vil gjerne lære Filip-metoden. Den langsiktige, trofaste, åpne holdningen til mennesker og til Gud. Slik at det får ringvirkninger i familien. Og på andre steder Gud leder meg.