Trøst i sorg

I den viktige Bergprekenen sa Jesus: «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» (Matt 5,4).

Hva er det vi lengter etter når vi sørger? En eller annen form for trøst. Noe som fyller et tomrom i hjertet. Problemet er at det ikke så lett kan finnes. Den jeg var glad i, er fremdeles borte. Planene vi hadde lagt, er gått i knas. Den fremtiden vi så frem til, blir ikke noe av.

«Tiden leger alle sår,» sier vi gjerne. Jo, tiden hjelper litt, men ikke nok. For vi føler at alt er ikke slik det burde vært.

Den egentlige trøsten er at Gud vil skape en ny verden. Han har forberedt den ved at Jesus kom til jorden, døde og oppsto for å seire over det onde og varsle et nytt rike. Får han skape det nye livet i oss, gleder vi oss til en virkelig trøst: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. (…) Han skal tørke bort hver tåre…» (Åp 21,3-4).