Hellig er den stund når en kone kommer med stekt laks, brokkoli og kokt ris til sin forkjølede mann som ligger utslått på sofaen, snufsete og vond i halsen. Hellig er den stund når tallerkener og bestikk settes på bordet, og hun tilbyr en banan til sin kjære mens maten godgjør seg på komfyren. Hellig er den stund når stemmen fra kjøkkenet roper: «Nå er det mat». Disse to mennesker har Gud føyd sammen, for gode og onde dager, for når den ene er frisk og den andre er syk. Disse to mennesker har Gud føyd sammen, for å elske hverandre i dagliglivets gang, som en bønn og et testamente på hellig kjærlighet, et ekko av Guds godhet og mening. For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten (1. Korinterbrev 13,12-13).
kpk@kpk.no