Velsignet er den stund når du ber om morgenen og er så trøtt at det er risikabelt å lukke øynene, så trøtt at du nesten glemmer hva du skulle si. Når du egentlig skulle be for dagen og alt som venter, men ender opp med å få bilder i hodet fra gårsdagens episode av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, hvor en eller annen fyr i et dalstrøk hogger ved og henter vann fra bekken fordi han ikke har det innlagt, og du kvikner til og skjønner at du var på full fart inn i drømmeland igjen. Allikevel har en bønn funnet sted, komisk eller ei, om så selve bønnen bare varte noen sekunder. Bønn er ikke noe man gjør perfekt, men er en hånd og en tanke som strekkes ut til Gud din pappa, som elsker å høre fra deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det (Matteus 6,7-8).
kpk@kpk.no