Når bølgeskvulpet forstyrrer

En gang iblant har jeg hjemmekontor i en skogkant nær byen. Jeg tar med meg laptopen, finner en benk og setter meg ned for å jobbe. Mailen åpnes, Teams starter opp og jeg tar en kikk på agendaen. Plutselig suges jeg inn i jobbverdenen og begynner å innbille meg at jobben er det viktigste i verden. Illusjonene kryper innpå, frykten for at andre kan tenke at det man gjør, ikke holder mål eller kommer for sent. Sakte, men sikkert dras jeg vekk fra virkeligheten, og sitter i en liten boble av stress. Men så skjer det noe. Et bølgeskvulp inn mot berget forlanger oppmerksomheten min, jeg løfter blikket, og illusjonene forsvinner. Rundt meg stiger majestetiske trær, luften er ren, og solen skinner på meg. Jeg kjenner luktene av vann og blader, hører latter fra barn og voksne som leker i sjøen. Dette har Gud skapt for oss, for vår glede. Så jeg lar jobb være jobb et øyeblikk eller to, og lener meg tilbake i Guds armer.