Salmevers eller virkelighet?

Hvor ofte har vi ikke en tendens til å lese Salmenes Bok som noen vers som står der, nydelige, livgivende (mens vi leser dem), men ellers bare som noen trøstende salmevers, og ikke som en virkelighet, en sannhet vi kan ta til oss? Ta for eksempel Salme 34, 9: «Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham.» For det første: Smak! Evangeliet går oss forbi, hvis vi ikke grunner på Ordet så det blir en del av oss. For det andre: Se at Herren er god! Er Han god? Mange mennesker har hørt at de er elsket, men har allikevel en oppfatning av at Gud nok ikke egentlig liker dem! Og for det tredje: Salig (velsignet) er den som tar sin tilflukt til Herren!» Vi har altså en tilflukt! Det er noe helt annet enn bare et salmevers. Bibelen er full av «de tanker som er høyere enn våre» (Jesaja 55,9), av trøst, retning, veiledning og formaning. Den er et oppkomme av alt det vi trenger, og som Guds guddommelige kraft skjenker oss til liv og gudsfrykt, som det står i 2. Peter 1,3. Herren vil altså, gjennom Ordet, formidle det vi trenger til liv og gudsfrykt.