Jesus kaller apostlene

Jesus kaller apostlene

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon

6. søndag i treenighetstiden/Aposteldagen, 17. juli 2022

Prekentekst: Markus 3, 13-19

Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne og ha makt til å drive ut de onde åndene. Han utpekte de tolv: Det var Simon, som han ga navnet Peter, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner – og Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeos og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

På aposteldagen er vi med Jesus opp i fjellet dit han hadde kalt sammen de han ville ha med som nære medarbeidere. Han trengte å trekke seg unna opp i høyden i stillheten. Lukas skriver at Jesus var i bønn natten før dette skjedde. Og her skjer det som har fått så store konsekvenser for kirken i all framtid. Jesus velger sine tolv nærmeste medarbeidere, og grunnlaget ble lagt for organiseringen av Guds menighet. Disse skulle sendes ut for å forkynne og helbrede. Det dreide seg om tolv menn, og tallet 12 er jo symbolsk. Israel hadde hatt tolv stammer. Her skulle grunnlegges noe nytt, den nye pakts folk. De tolv skulle bli hans budbærere.

Både navnet disippel og apostel brukes om disse. Disippel betyr en som er i lære eller som følger. Apostel betyr den som er sendt ut. De tolv fulgte Jesus og lærte av ham. Under hans virksomhet her nede ble de stort sett kalt disipler, men også apostler, blant annet av Paulus. Markus gir oss navnene deres. De samme navnene refererer også Matteus og Lukas til, med unntak av Taddeus som hos Lukas heter Judas, Jakobs sønn. Det er mulig at hans opprinnelige navn var Judas, og at han etter Judas Isakariots forræderi ønsket å bli kalt noe annet.

Det var ingen imponerende flokk Jesus hadde valgt. Ingen med høy utdannelse, ulike typer med forskjellig yrkesbakgrunn. Flere av dem hadde vært fiskere. Ingen hadde vært i noen ledende posisjon. Men det var nok slike menn, fulle av feil og mangler, Gud ville at det skulle satses på til denne helt spesielle oppgaven. Mange tvilte på om det ville gå bra. Hvordan kunne Jesus bruke denne flokken til å starte en verdensomspennende misjon? Det var flere som ut fra vår tanke og vurdering virket ubrukelige, men det var slike Gud kunne bruke. Historien har gitt oss svaret. Slik er det også i dag. Gud kaller og utruster det som i utgangspunktet kan virke ukvalifisert og ubrukelig. « - det som er  svakt i verden, det utvalgte Gud seg.» (1. Kor. 1).

Deres oppgave var i første omgang å gå til «de tapte får av Israels hus», men da frelsesverket var fullført og Jesus ga misjonsbefalingen, da gjaldt det disiplene og oss alle. Oppdraget disiplene fikk den gang, og som Jesus gir oss i dag er å bringe frelsesbudskapet, om det nye livet i Jesus, til alle folkeslag. Det nye livet kjenner ingen grense, verken når det gjelder rase, sosial status eller kjønn.

«Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.» (Gal. 3,28).

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo Tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone