Det er skyld nok til alle!

Denne setningen, som jeg hørte forleden, satte tingene litt i perspektiv. Det er faktisk skyld nok til alle, så vi behøver ikke fordele den så veldig! Men mye eller lite skyld, poenget er at vi må bli kvitt den! Den er umulig å bære på. Hva gjør man med skyld i det offentlige? Den blir straffet, får en eller annen dom. Slik er også prinsippet i det åndelige, men her sto det fram én som sa: «Jeg tar skylden, du kan gå fri!»

Vår Far i himmelen gjorde budskapet enkelt, Han sa: «Syndens lønn er døden», men min sønn Jesus Kristus tar av kjærlighet straffen på seg, ved at du, åndelig talt, blir plassert i Ham, og dør på et kors sammen med Ham, - altså, det skjer en stedfortredende død. Derfor kan vi si som Jesaja 53,5: «Han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.».