Vellukt

Enkelte lukter eller dufter følger oss hele livet. Det kan være det etterbarberingsvannet ens far brukte eller parfymen som mor eller kanskje en kjæreste brukte. Kjenner vi den, blir minnene våre aktivert; noen ganger for et øyeblikk, andre ganger er det lange assosiasjoner som melder seg.

            Ulike dufter av mat kan også fungere på den måten. De kan vekke sult eller de kan vekke ubehag, de kan være løfterike eller de kan være truende. Paulus skriver om dette: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst» (2 Kor 2, 15-16).

            I naturen er lukt både et lokkemiddel og en advarsel. Lukt er ikke bare vellukt, men også stank. Profeten Jesaia advarer om hva som kan skje når folket vender seg bort fra Herren: «Da blir det stank i stedet for godlukt» (3, 24).