Omsorg for hele mennesket

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon                                                                                                     

3. søndag i påsketiden, 1. mai 2022                                                                                                   

Prekentekst: Markus 6,30-44

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.

Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.

Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Evangeliet til oss på denne 1. mai-søndagen forteller at Jesus har omsorg for hele mennesket. Alle de fire evangelistene skildrer det vi kaller brødunderet, men på litt forskjellig måte. Jesus vil minne om at vi trenger både hvile og mat, at vi har både åndelige og kroppslige behov. Både kropp og sjel trenger næring. Markus forteller at det var fem tusen menn som hadde spist. Det samme gjør Johannes. Matteus skriver at det var fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

Jesus er sammen med disiplene, og han ber dem bli med til et øde sted for å hvile. De drar av gårde i båten, men også mange andre følger med. Synet av alle menneskene skaper medfølelse, «for de var som sauer uten gjeter.»

Jeg tenker på gutten som Johannes forteller om, som hadde laget nistepakke den morgenen. Han tenkte vel som han måtte gjøre hver morgen når han laget niste, at det skulle være fem brødstykker og to fisker. Det måtte til selv om det kunne være kjedelig.

Jesus ba en takkebønn, og i hans hender ble det mer enn nok mat. Underet hadde skjedd. Bare Gud kan gjøre et slikt under. Slik også her i Markusevangeliet. Det var blitt sent, og de trengte mat. Disiplene ville ut og handle, men Jesus ville vite hva de selv hadde. «Fem brød og to fisker», var svaret. Jesus tok det i sine hender, løftet blikket mot himmelen og ba. Alle spiste og ble mette. Underet var stort og overbevisende, og folket ville gjøre ham til konge. Men Jesus skulle ikke tilegne seg jordisk makt og berømmelse. Hans oppdrag var å komme til oss for å lide og dø for våre synder og bli vår frelser og hyrde.

Jesus kan fremdeles gjøre mye ut av det som er lite. Denne søndagen er også en påminnelse om at det er nok mat i verden. Men mange sulter. Vi må kunne greie å fordele maten og de materielle godene annerledes og på en rettferdig måte, slik at det blir nok til alle! Gud hjelpe oss til det!

«Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» (Joh 6,51).