Hukommelsestap

Noe av det som forsinker og ødelegger vårt forhold til Gud, er rett og slett glemsomhet. Eksempelet fra 2. Mosebok, hvor Gud befridde en stor gjeng med løskjøpte slaver ut av Egypt, for å føre dem inn i «Det lovede land», kan vekke noen tanker i oss. De begynte på kort tid å klage. Gud hadde, ved Moses' hånd, nettopp ført dem tvers gjennom Det Røde Hav, og druknet fiendene i det samme havet, etterpå sørget Han for dem i ørkenen, mat falt ned fra himmelen, vann sprutet ut av fjellet, allikevel var det første de gjorde å klage.

Senere bygget de en gullkalv av gullsakene sine, som en avgud de danset rundt, fordi de var trette av å vente. Vår første reaksjon er: Hvordan kunne de glemme? Den andre reaksjonen, ved nærmere ettertanke, er kanskje: Slik er jeg også, jeg glemmer hele tiden!

Sannheten om Jesu død og oppstandelse mister fort sin betydning i min hverdag.

«Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør.» (Salme 103,2)