Bærer bort verdens synd

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist – pensjonist i Normisjon

2. søndag i Åpenbaringstiden, 9. januar 2022

Prekentekst: Johannes 1, 29-34

Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Vi er i starten av åpenbaringstiden, en periode i kirkeåret der Jesus gradvis viser hvem han er og åpenbarer flere av Gudsrikets hemmeligheter. Et høydepunkt i denne tiden er Kristi forklarelsesdag. Denne søndag får vi se ham som Guds sønn, eller Guds lam som bærer verdens synd. Legg merke til at i den nyeste oversettelsen heter det «bærer bort verdens synd.» Noen vil synes at det tidligere var noe bedre. For i virkeligheten bar han alle menneskers synder på sin egen kropp.

Hva mente døperen Johannes da ha han kalte Jesus for Guds lam? Uttrykket forekommer bare to ganger i det nye testamente. Det har sin bakgrunn i offerritualene i det gamle testamente, og påskelammet som ble slaktet. Offerlammet hadde en stedfortredende funksjon. Ved Jesu død på korset ble det satt en sluttstrek for dette. Johannes var forløperen som Jesaja hadde profetert om skulle komme, og som hadde oppgaven i å peke på Jesus som Guds lam. Jesaja taler om Herrens lidende tjener. «Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes.» (Jesaja 53,7). Jesus var vårt påskelam, ofret for oss. Han er en soning for alle verdens synder.

Mange samlet seg om ham, og stilte spørsmålet hvem er han. Han skulle vel ikke være Messias? Til det svarte han, «Jeg er ikke Messias.» Men hvem er du da? spurte de. «Hva sier du om deg selv? Han sa: Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.» (Joh. 1,22-23).

Dagen etter gjentok det samme seg. Johannes var sammen med to av disiplene og ser Jesus komme, og han gjentar de samme ordene. Det samme vitnesbyrdet lyder, «Se. Guds lam!» Ingen skulle være i tvil. Det måtte nå inn til hjertene. Det står etter vår tekst at de to disiplene fulgte etter Jesus.

Johannes var virkelig en veirydder for Jesus. Se på Jesus og følg ham! Det bør også være vår oppgave, å rydde vei for han, slik at mennesker får se ham og slipper ham inn i sitt liv som Herre og Frelser.

«Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jesaja 53).