Jesus er stått opp!

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon
1. påskedag, 4. april 2021
Prekentekst: Matteus 28, 1-10

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»

Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Jesu oppstandelse er selve grunnlaget for den kristne tro. Det som skjedde påskemorgen er beskrevet av de fire evangelistene, men med litt forskjellige observasjoner og skildringer. Matteus er alene om å skildre det voldsomme jordskjelvet og hvor overveldende engelens ankomst var. Matteus sammenligner engelens utseende med et lyn og klærne var hvite. Vi får vite hvordan steinen ble rullet fra gravåpningen og årsaken til at vaktsoldatene ikke grep inn for å hindre kvinnene adgang. Vaktene var rett og slett lamslått av redsel. Maria Magdalena og Maria kom til graven men fant ikke den døde. I stedet fant de en engel sammen med livredde og lamslåtte vaktsoldater. Graven er tom. Jesu oppstandelse var hadde skjedd i samsvar med profetiske forvarsler som Jesus selv på forhånd hadde gitt disiplene sine.

Engelen sier til kvinnene at de ikke må frykte, «Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp.» Og han ber dem skynde seg av gårde og si det til disiplene. Engelen gjør dem til budbærere og sendebud til Jesu disipler, og jublende av glede løper de av gårde. På veien møter de Jesus, som sier til dem, «Vær hilset!», og de omfavner føttene hans og tilber ham.

Paulus slår fast at Jesu oppstandelse er grunnlaget for den kristne tro og liv. Han skriver, «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud.» (1. Kor. 15,14-15). Oppstandelsen var det avgjørende bevis for at Jesus var Guds Sønn. Ved at Gud reiser Jesus opp fra de døde viser han at han godtar forsoningsverket. Jesu død gir frelse for alle som tror. Oppstandelsen viser også at han for alltid har overvunnet døden. Det er også i dag det avgjørende spørsmålet. Jesus er oppstanden og han lever! Det er en viktig sannhet også denne påsken. Han vil bo ved troen i våre hjerter. «Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.» (Ef. 3,17). De som var først ved graven er trosvitner og veivisere for oss til sannheten. Fra de løpende kvinneføttene denne påskemorgen har oppstandelsesbudskapet også nådd til oss. Og vi skal få løpe videre med det glade budskap!

«Det eneste håp som jeg eier det har jeg o, Jesus, i deg Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro at du døde på korset for meg.» (Øivind Fragell).

«Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger; Frelseren er her! Pris ham, alle tunger; Kristus Herre er!» (Budry)