Makten og æren

Hver gang vi ber «Fadervår», avlegger vi en meget sterk bekjennelse. Bønnen avsluttes slik: «For riket er ditt - makten og æren - i all evighet. Amen». En kjent roman av Graham Greene heter nettopp «Makten og æren». Det kunne vært tittelen på en helte-roman. Men hovedpersonen i den romanen er ingen helt. Han er bare en stakkar. En fordrukken prest som helst vil gjemme seg unna sitt prestekall, men som samtidig føler seg bundet av sin ordinasjon og sitt løfte.

            Makten og æren? Kirken er forfulgt i dette landet, og romanen ender med at presten blir stilt opp foran en noen geværmunninger og skutt. Full. Stakkarslig.       Makten og æren? Snarere avmakt og vanære, kan man være fristet til å si. Og likevel er dette kanskje en av de sterkeste, kristne romaner som er skrevet. For verken makten eller æren er noe som hviler på presten, på mennesket. Det tilhører Gud. For riket er hans, makten og æren. Amen!