Guddommelige ressurser

Av: Bjørn Olav Hansen pastor i Det norske baptistsamfunn

3.søndag i fastetiden, 7. mars 2021

Prekentekst: Mark 9,17-29

En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.

    Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

I møte med mange av livets ulike utfordringer holder ikke de menneskelige ressursene alene. I søndagens prekentekst møter vi en fortvilet far og hans sønn. Helt fra barnsben av har sønnen hans og hans nærmeste familie vært stilt overfor uforklarlige hendelser som har rammet hans sønn. Det har til tider vært voldsomt. De har søkt hjelp der hjelp var å finne, men resultater har det vært så som så med. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor tøft og utfordrende dette livet har vært for dem. En ting er når noe rammer oss selv. Noe ganske annet er det når det rammer barna våre. Da blir vi fortvilet, særlig når det ikke finnes hjelp å få. Det kan gi angst og mange søvnløse netter.

Heldigvis finnes det guddommelige ressurser. Bønn og faste er blant dem. Å vende seg til Gud i nødens stund er det mange som gjør, og mange er de som kan vitne om at det nytter. I Salme 50,15 gis vi et løfte: ‘Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri meg, og du skal prise meg.’  Når vi roper til Ham i nødens stund så vil Han høre og hjelpe. Det har jeg selv erfart mange ganger. Jeg har Parkinsons sykdom, og livet byr ofte på mange slags utfordringer. Lik denne faren og hans sønn har også jeg kjent på fortvilelsen og angsten. Jeg har ropt til Gud i min fortvilelse når livet butter imot og Han har hjulpet meg og reddet meg fra fortvilelsen. Jeg går derfor bønneveien til Gud i min nød.