Guds vei og vilje

Det viser seg ofte at Guds vei og vilje slett ikke er vår vei når det gjelder tankegang og handling. Slik også når Jesus forteller om sin død og oppstandelse i Matteus 16, 21-23. Rent menneskelig talt syntes nok disiplene at det var meningsløst det som skulle skje med Jesus. Og Peter reagerer og svarer impulsivt, «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men det var jo ingen guddommelig tankegang. Jesus synes han hører fristerens røst, og at det er lagt ut en snublestein. Derfor denne sterke reaksjonen og disse sterke ordene: «Vik bak meg, Satan. Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare det som mennesker vil.» Jesus lot seg ikke avspore. Han kunne ikke ledes bort fra korset. Den menneskelige tanke og fornuft skulle ikke få forpurre Guds frelsesverk. I lydighet fulgte Jesus Guds vei og seiret. Og det ble oss til frelse.