Går vi på det vi føler eller på det vi vet?

Jakob, i 1. Mosebok 27, ville ha sin fars velsignelse for enhver pris, dermed måtte han stjele den fra sin eldre bror, som egentlig tilkom den. Han fant på en slu plan. Esau var hårete på kroppen, mens Jakob var glatt, derfor slaktet Jakob et kje, og bant skinnet rundt armene og nakken, og gikk til sin svaksynte far og ba om velsignelsen. Faren følte på armene hans og sa: Det er stemmen til Jakob men hendene til Esau, er du virkelig min sønn Esau? Det måtte en ny løgn til, og Jakob valgte til sist å stole mer på følelsene enn på «røsten».  Den samme fellen går vi i gang på gang, selv om vi vet at følelser og omstendigheter kommer og går, og ikke er til å stole på. – Bare Herrens trofasthet er til å stole på, «den står fast i himmelen»