Hånden på plogen

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen
19. søndag i treenighetstiden, 20. oktober 2019

Prekentekst: Luk 9, 57 – 62

Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
   Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
    Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»
 

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

I denne teksten møter vi tre menn som alle ønsket å følge Jesus. Hver av dem kunne være tema for hver sin egen preken, og har da også vært det mange ganger.
Den første var uten tvil den mest entusiastiske: «Jeg vil følge deg hvor du enn går».  Men så er det som om Jesus vil slå litt kaldt vann i blodet hans. Han spør om den andre er klar over hva det kan innebære – vil innebære – å gjøre det han sier han vil gjøre? Det blir et krevende liv, en omflakkende tilværelse. Det vil kreve selvforsakelse. Ikke engang de mest elementære goder – en seng å sove i; tak over hodet – kan han gjøre regning med.
            Vi får ikke vite mer om denne mannen og hvordan han responderte på Jesu utfordring. Fulgte han Jesus uansett, eller trakk han seg stille unna? Det var de som gjorde det. Han vi gjerne kaller «den rike unge mann» var en av disse.
            Den andre av disse tre ble utfordret av Jesus selv ved at han sa «Følg meg!». Slik hadde Jesus utfordret både Levi på tollboden og Jakob og Johannes da de var ute og fisket. Om dem leser vi at de straks forlot det de holdt på med, og så fulgte de Jesus. Ikke så med denne. Han ville først få anledning til å begrave sin far. Hvis faren alt var død, var det snakk om å utsette det hele én dag, men kanskje følte han ansvaret for sin far så stort at han ikke ville forlate ham så lenge han levde. Jakob og Johannes igjen – de valgte annerledes.
            Den tredje ville gjerne følge Jesus, han ville bare hjem og si «hadet» først. Var det et urimelig ønske? Kanskje ikke, men det sa noe om prioriteringer, akkurat som Jesu ord om å legge hånden på plogen gjør det. Har du lagt hånden på plogen, må du se framover – «beholde fokus» - ikke se til siden eller bakover. Å følge Jesus er ingen landtur – det er et livsprosjekt.