Jesu venner

Av Ivar Gjerdi, diakon, pensjonist og tidl. generalsekretær

13. søndag i treenighetstiden, 8. september 2019

Prekentekst: Joh 15, 13-17

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Vi er midt Jesu avskjedstale og han har tidligere i kapitelet talt om vintreet og grenene som skal bære frukt, ellers blir de tatt bort. Og så bruker han bildet på oss. Vi er grener på ham som vintreet og forutsetning for å kunne bære er at vi blir i Jesus med våre liv og tjenesten for ham.

I vårt tekstavsnitt taler han om vennskapets betydning. Vennskapet til Jesus og vennskapet til hverandre. Og grunnlaget er Guds kjærlighet. Vi er elsket av ham, og Jesus ber oss om å elske hverandre. Det er også forutsetningen for et sant og ekte vennskap. Kjærlighetens frukter som en Åndens gjerning er et viktig budskap til oss.

I alle mennesker er det en lengsel etter kjærlighet. Jeg trenger noen å være glad i. Vi trenger hverandre, og det binder oss sammen. Dere er mine venner, sier Jesus. For en nåde. Men betingelsen er: «-dersom dere gjør det jeg befaler dere.»

Det er altså snakk om et vennskap som kan gjøre noe med oss, som kan forvandle og skape noe nytt i våre liv. Det finnes en venn som forstår oss, og som kjenner oss til bunns. En vi kan gå til med våre bekymringer, urolige tanker og nederlag. Vi kan få komme med alt til ham som har bevist hvor glad han er i sine venner. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for vennene sine.» (vers 13.) Blir vi noen gang i tvil om hans vennskap. Se til Golgata! Der ga han sitt liv for oss alle. Ikke bare de fromme og vellykkede, men også dem som ikke får det til alltid, som feiler og svikter gang på gang utgav han sitt blod for. Slik er Jesu ubegripelige kjærlighet til sin skrøpelige venneflokk på jord. Vi får leve i det jeg vil kalle vennskapets nåde.

Men han har altså en stor oppgave for oss. «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! (v. 16 og 17.) Det er ikke noe vil skal prestere i egen kraft, nei, det er noe vi skal få utføre og virkeliggjøre for ham i kraft av hans ord. Troen åpner for et liv i kjærlighet og frigjør til et liv i lydighet mot Jesus. Et liv i kjærlighet til Gud og vår neste.