Tømmerfløting

Vekkelsesforkynnerne satte sitt preg på Norge på nittenhundretallet. En fengende evangelist var Martin Omdal, fra Vennesla i Agder. Han kunne bruke talende bilder fra den tidens tømmerfløting, og med sin folkelige form ba han tilhørerne inderlig om å søke Gud. Odd Inge var 14 år da han satt på møtene og hørte om de som var villige til å ofre alt for å redde den ene stokken som hadde satt seg fast. Ja, Omdal visste å male bilder av forskjellige stokker som bilde på ulike mennesker. Noen reiste lett gjennom elva, noen «tusta seg og hekta seg», noen ble liggende å snurre uten å komme videre. Noen holdt andre tilbake og tettet hele elva. Fjortenåringen så det levende for seg. Men sterkest inntrykk gjorde det da Omdal snakket om dem som sank til bunns. «De såkk ned i bonnslammet. Ned i mørket.» Det kom tårer i øynene hos predikanten. Men det var håp. Noen kom til Kristus og ble frelst. «Dei stokkane som blei henta på bunnen etter år i slammet, dei stokkane, dykken, dei blei til det aller beste papiret!» Også i dag kan nok noen gripes av bildene og la seg hente tilbake av Den store Tømmerfløteren Jesus.